Fotballgruppen

En serieleders fall – ingen er uslåelig

På skolen lærer vi at Osterøy er Nord-Europas største innlandsøy omgitt av sjøvann. Ikke det at Mellom-Europa bugner over av store innlandsøyer. Denne sesongen har innlandsstrilene surfet gjennom 4. divisjon. Fem strake seire i serien. En kan nesten tro at ostringen, Hausviks kjendis nr. 1, Mons Ivar Mjelde, har hatt en finger med i spillet. Han er som kjent den eneste som har ledet Brann til cup og seriemesterskap de siste tiårene. Kanskje derfor han ble presset ut av Brann?  Selvpining virker å stå høyt på ønskelisten der i gården.  

Våre gutter lar seg ikke skremme av Osterøys meritter så langt i 2015. Snarere tvert imot, det motiverer til ekstra innsats. Med tro på egne ferdigheter(4-2-3-1): Even, Håvard, Kristoffer, Mathias, Emil, Skage, Endre, Karstein, Skage, Claus og Marius. Vi er på Stemmemyren 2. pinsedag 2015.

Og Sandviksguttene spiller som om de har fått en hellig ånd over seg. Det hjelper ikke at mange av de gulgrønne er høyreiste og kraftige. «Flere er 2 m høye, og de er skarpe i kantene» uttrykker en lett bekymret Sandviken-supporter. Bare keeperen er under 1.80. Merkelig nok! Men allerede etter 5-6 minutter kan vi konstatere at vi ligger langt bedre an enn i starten mot Bergen Nord i forrige runde… Sandviken tar kommandoen. Full kontroll bak, midtbanen styrer spillet og sjansene kommer.

7 min: Morten Kvist viser finesse, drar seg fri, blir så vidt stoppet. Like etter kaster Magnus seg fram og header fra kloss hold. Utrolig nok havner ballen på feil side av stengene. Øyfolket er frustrerte både på laglederbenken og ute på banen. Det protesteres på hver eneste dommeravgjørelse som går imot! «Herregud» blir etterlyst uten at det kommer noen hjelp fra oven. Unguttene fra Sandviken spiller ut sine motstandere. Akkurat slik Skytterveiens gave til Sandviken, Bjørn Simonsen, spådde før kampstart.

De røde- og hvitkledde jager som sultne ulver etter en vinter uten mat. Men i Sandviken jobber «ulvene» sammen mot målet: Bringe laget fram og opp. Ifølge den pensjonerte Brann-mester, Børge Størksen, løper spillerne «nesten like mye som han gjorde».  Det må ha vært like før tidsfristen for innlevering av travkuponger. 

Tross overlegenhet i spillet ebber de første 45 minuttene ut med 0-0. En hjemmeledelse hadde vært helt fortjent.

I hviletiden kan det tallrike publikum glede seg over at maisolen bryter igjennom skydekket og driver regnet på flukt. Vi går mot lysere tider. Terje Fredheim forteller om Hald-kampen i 76. Det var den gang alle tok tran fra Tran-Martens og ingen visste hva Internett var. Men vi var visst fornøyde likevel. Moren til Claus og Skage, Vilde Lehland, har kjørt den lange veien fra Grimstad for å se denne viktige kampen, og hun ønsker seg scoringer.

Og håpene går i oppfyllelse. Starten av 2. omgang blir nesten uvirkelig. Vi må knipe oss i armen og gni oss i øynene for å sjekke om det bare er en drøm. Et minutt ut i omgangen finter Morten Kvist hele Osterøyforvaret nesten inn i Eidsvågstunnellen. Keeper får imidlertid hælen på ballen. Karten Østerbø fanger opp returen. Han skyter. Skage endrer retningen på ballen med ryggen! 1-0!

Sandviken kjører på videre. Osterøy-spillerne ser ut som forvirrede veggelus. Kolossen med finslepen teknikk, Endre Karlsen, drar med seg ballen fra midtbanen, hælsparker til Emil til venstre. Kaptein Østerbø styrer ballen praktfullt i motsatt kryss. På trenerbenken jubles det med Jølsters nest største sønn, Kenneth Helle, i spissen. Kampen har vart i drøyt 50 minutter, og det er lutter glede i solskinnet.

2-0 er en farlig ledelse, ifølge mange fotballeksperter. Dette gjør Sandviken noe med, og forærer Osterøy en scoring 20 minutter før slutt. Like før det løper evig jaktende Jonas, «Lynet», nesten inn 3-0. «No kjem me», sier folkene fra innlandet etter reduseringen. Vi har imidlertid stoisk ro. Dessuten varter Even opp med en ypperlig en-hånds-redning. I følge keepertrener Geir Andre, Lønborgs beste spiller gjennom tidene, ligner det noe han kunne utført selv.

Noen tilskuere føler seg utrygge når Osterøy trykker på for utligning det siste kvarteret. Rasmussen vil ha «midtbanen lengre fram» og «mer hardhet i duellene». Våre gutter løfter haken og står kampen ut. En flott seier i en god kamp. Fortjent seier mot et lag som stod med fem strake seire! Det er mye talent å gripe fatt i for talentutvikler Dagfinn Fanebust fra Nedre Lynghaugen. Trenerteamet vårt har et flott utgangspunkt for resten av våren og framtiden.

Dagens jury, teatersjef og regissør Arvid Ones, og tidligere og sløyd- og sanglærer Jan Reidar Rasmussen, utpeker tekniske og hardtarbeidende Karsten Østerbø til dagens spiller. I dag kan samtlige spillere gå med hevet hode etter glimrende innsats. Krumtappen i forsvaret, Mathias Nordlid, spilte for øvrig en heroisk og stor 2. omgang.

Joda, vi finner fornøyde veien hjemover, i alle fall de med hjerte i Sandviken. Folket fra «øydne» får trøste seg med at de har Bull-huset og 15 poeng. Men 0 poeng mot Sandviken!

Jølsters største navn, maleren Nikolai Astrup, kunne nok funnet mange flotte motiver fra denne kampen. Det spørs om jølstringen kunne gjengitt Sandviksguttenes oppvisningsspill riktig. Virkeligheten vinner alltid. En må stole på egne ferdigheter og ressurser, ikke høyere makter eller ånder.  Altsåååå «et Sandvikshurra, et Sandvikshurra…»  

Dagens speaker, ordkunstner Nioklai Nordlid, lukker igjen dørene og ser fram til neste hjemmekamp, lørdag 6. juni! Og det var trangt om plassene på tribunen i dag!

Rune Nielsen

ØYVIND ØSTERBØ OG HANS VANSKELIGE KAMP MED SEG SELV

Kjersti Tysse Plätzer, Ragnar Bergheim, Erik Tysse, Ketil Hanstveit, Gisle Ellingsen og Sigurd Njerve. Hva har disse felles? Jo, alle disse har vært medlem av I.L. Norna- Salhus og  de ble norgesmestre.

Salhus! Denne stolte bygden med trikotasjefabrikk. De serverte hele Nordhordland med øl og kvinnfolk i en mannsalder. I tilegg til en mangfoldig kultur med Salhuskvintetten i spissen. Referenten forsto hvilken kvalitet denne kvintetten hadde, og laget teaterforestillingen ”Singel og Sand” for noen år siden. Og den ble svært god om jeg skal si det selv. Senere kom ”Vinskvetten”, som referenten også har jobbet med. Og i dag må vi dvele litt ved Vinskvettmedlemmet Øyvind Østerbø. Han har spilt for Sandviken . Han har spilt for Bergen Nord. Han har en sønn som har vokst opp i Bergen Nord og Salhus og som nå spiller for Sandviken. Karsten. Karsten har også en fetter som spiller for Sandviken. Emil.

Stakkars Øyvind! Begge lagene kan ikke vinne. Han prøver å være nøytral, men det går ikke. Han prøver å si til seg selv at det tross alt bare dreier seg om fotball. Men han vet jo at fotball er det viktigste av alt som er uviktig her i livet. Øyvind lider! Den venstre delen av kroppen hans holder med Sandviken som stiller med Even Storheim, Kristoffer Stokkeland, Håvard Ugulen, Mathias Nordlid, Emil Østerbø, Morten Kvist, Endre Karlsen, Karsten Østerbø, Skage Simonsen, Claus Simonsen og Magnus Sitter.

Den høyre delen av Øyvinds kropp holder med Bergen Nord, som heldigvis stiller uten Ronny Bruvik. Sandviken prøver å spille med et svært så høyt press fra start av. Det fungerer for så vidt, men Bergen Nord svarer med å kjøre vingene sine svært høyt og spiller nesten med tre spisser. De kommer stadig i overtall og i det 5. minutt spiller de ut hele Sandvikenforsvaret. 1-0. Når Bergen-Nord attpåtil får et frispark på ca. 32 meter som de sender rett i mål så ser det mørkt ut selv om sola skinner som aldri før og Øyvind forteller meg at han er Sandvikenpatriot så det holder. Og det sier han når Sandviken ligger under med 2-0 etter 8 minutters spill. Dette er en mann med ryggrad.

Sandviken fortsetter å presse høyt. Magnus får eventyrlige sjanser til å redusere. Er gjennom alene, men er uheldig i avslutningsøyeblikket.
Bergen- Nord stoler åpenbart mest på de fremste rekker. De er livsfarlige på dødballer. Det er med andre ord en svært så underholdende kamp vi ser på. Omtrent som Vinskvetten når de er på sitt beste. Så kommer altså reduseringen til Sandviken på en måte vi på tribunen ikke hadde ventet. Et frispark fra 40 meter blir slått inn i feltet av Claus, går over alle i feltet og havner i nettmaskene ved bortre stolpe. Sandviken legger nå inn et enda høyere press og dominerer nå kampen. Det er bare rett og rimelig når høyt press og et tidlig brudd fører til et lekkert skudd i mål. 2-2. Og hvem skyter? Karsten! Sønnen til Øyvind Østerbø. Øyvind er mer stolt nå enn han var på premieren på det siste showet sitt. Dette er større.

Og presset fortsetter. Begge lag vil frem på banen, og det fører til store sjanser på begge sider. Det er en lettelse for oss tilskuere når det blir pause. Vi kan slappe litt av. Øyvind og jeg prøver å snakke om andre ting enn fotball. Om scenekunst og show og annet drit. Øyvind kan fortelle meg at det var Jan Reidar Rasmussen som fikk ferjekaien i Salhus fredet i sin tid. Sandvikenfolk overalt. Men det er andre omgang vi tenker på.
Og tilskuerne holder stort sett med Sandviken. Vi har fått et lag som trekker et større og større publikum. 

Og for en 2. omgang vi får. En fantastisk spenning. Og spillere på begge lag blir også nervøse. Vi er storfornøyde når Sandviken får frispark fra 32 meter. Nå skal Emil gjenta mesterverket fra Valestrand og sende ballen i krysset. Men dessverre. Nå er det sjanserikt. Bergen- Nord igjennom i det 56. minutt . Mathias er reddende engel i siste liten. Tre cornere følger. Bergen-Nord er livsfarlige på dødballer!

Sandviken er nå gode langs bakken og til tider er det høyt nivå på pasningsspillet. Magnus er dyktig i bevegelsene og kommer stadig til avslutninger, men dette er dagen da prikken over i-en ikke skal settes. I slutten blir kampen preget av mange dødballer. Tribunen er nervebunter og får beskjed om å puste dypt så vi unngår besvimelser. Begge lag vil vinne. De er trøtte. Noen flere feilpasninger kommer. Ekspertisen hos publikum mener at det laget som greier å holde konsentrasjonen vil få inn seiersmålet. Karsten får litt problemer da tre lekre Salhusjenter tar seg en spasertur på indre bane, men ellers er konsen på topp! Og ingen vinner kampen. Og i grunnen er vi fornøyde. Topp underholdning.

Men ikke Øyvind. Han var veldig skuffet over at Sandviken ikke tok tre poeng. Men i oktober har han premiere på nytt show med Vinsketten. Det gleder vi oss til. Og så gleder vi oss til neste kamp.

Arvid Ones

 

Sandviken- Nymark, et lokaloppgjør i mai 2015

Mens Bjørnson valgte seg april, ønsker nå jeg meg «mai du skjønne, milde». Og spillet Sandviken varter opp med denne ettermiddagen, kunne komponisten av klassikeren kanskje applaudert. I de første 45 minuttene varter våre utvalgte opp med harmonisk og elegant samspill, vakre overganger, kraftfulle taklinger, balansert forsvarsspill og frydefulle avdriblinger. Presise og kjappe pasninger. Joda, Mozart ville nok nikket anerkjennende.

De som starter i våre utsøkte drakter: (4-2-3-1) Even, Kristoffer, Martin, Mathias, Emil, Endre, Morten, Karsten, Skage, Claus og Magnus.

Og som nevnt: Bortsett fra et par skremmeskudd fra de sebrastripete: Sandviken eier 1. omgang. Sjansene kommer på løpende bånd. Før ti minutter er spilt, burde Sandviken scoret tre-fire ganger. Skage, Claus, Magnus brenner 100% muligheter. Øyvind Østerbø: «Sandviken herjer utpå der».  Sandviken-spillerne har sprunget ut sammen med bjørken.

Drøyt midtveis får Sandviken endelig uttelling for finspillet. Skage slår en presis corner. Endre er ustoppelig, og han stanger inn 1-0. Kraftfullt og nådeløst. Sandviken fortsetter å trykke på. Nymarktreneren fortviler og spør sine elever: « Ka i helvete e det dokkar holder på med?». Intet svar å registrere. Konstruktive innspill fortjener svar av samme kaliber. Stadig vekk presses Nymark til feilpasninger. De stresser, mens Sandviken spiller opp.

Mot spillets gang scorer våre gjester. Utligningen kommer etter innlegg fra venstre. Even får en hånd på ballen. Dessverre havner den hos en motstander som enkelt triller inn 1-1.

Heldigvis slår vi raskt tilbake. Fem minutter senere blir tilskuerne vitne til en perle av en scoring. Claus L. Simonsen styrer et frispark fra 18 meter via stolpen og i mål. «Claus Gullfot fra Grimstad med hjerte i Sandviken» - utbasunerer dagens inspirerte speaker Nikolai Nordlid.  Mot slutten av omgangen får vi omgangens siste mulighet, men markkryperen fra Karsten blir stoppet av Nymarks keeper.

Mens folk spiser vafler og sjokoladekake kommer cupresultater tikkende inn. Flere bomber og interessante resultater, men for Sandviksfolket dreier praten seg mest om kampen på Stemmemyren. Steinar Østerbø registrerer at Emil nå bekler den samme plassen han selv hadde noen sesonger på begynnelsen av 70.tallet. Som far så sønn.

2. omgang blir en nedtur sammenlignet med festspillet før hvilen. Gradvis overtar Nymark. Heldigvis har vi stort sett kontroll, og på tribunen kommer visdomsordene: «Vi må kjempe for å vinne».  Sammen med hardtarbeidende lagkamerater rydder våre gode midtstoppere unna. Nymark får ikke de store sjansene.

Et kvarter før slutt spiller Morten nydelig vegg. Han kommer alene mot keeper. Vi «ser» ballen i mål. Men – utenfor! Vi tror knapt våre egne øyne. Nymark trykker hardere på etter dette. Spilleren med banens tynneste bein viser teknisk repertoar. Jonna’en mener han har like slanke bein, men er kanskje ikke så teknisk begavet? Nerver både på og utenfor banen mot slutten. Arne Nordlid skjelver. Blir så nervøs at han begynner å røyke igjen etter 10 års avholdenhet. Egil Bøe fisker opp en pakke sigaretter, og gir Arne den giften han higer etter.

På overtid kommer innbytter Jonas Strand alene mot keeper. Nymarks nr. 13 klipper ham ned. RØDT! Nå må vel Nymark innse at slaget er tapt. Men nei! 94 minutter – på overtid av overtiden – får spilleren med banens tynneste bein stå alene på femmeteren. Skuddet fyker mot nettmaskene. Even gjør et tigersprang. Han redder! Fantastisk! Hjertet kommer på plass. 3 poeng!

Keepertrener Geir Andre smiler lurt etter kampen: «Even burde holdt ballen. Det hadde eg gjort. Dette blir straffetrening.» Selvfølgelig bare en spøk. Vi vandrer lykkelige hjem. Lykkeligst er kanskje dagens Sandviken-spiller: Skage Simonsen, utpekt av juryen med dagens dynamiske leder, Per Martin Åsheim.

Denne maidagen ligner april, skiftende sol og regn om hverandre. Akkurat som i fotballens verden. To omganger av helt forskjellig karakter. I år er mai spesiell: To særdeles viktige jubileer: I.L. Sandviken feirer 70 år, og alle husker at nazistene kapitulerte samme år som klubben i vårt hjerte ble stiftet. Kanskje vi treffes under idrettslagets fane 17. mai?

Rune Nielsen

BORTEKAMP!!!

Me skal spela ein vanskeleg bortekamp mot Valestrand/Hjellvik på Osterøy. Det beste fotballaget på Noregs største innlandsøy. Dette er nynorskland og difor  vert referatet også skriven på dette vakre språket. Osterøy kan forbindast med store navn som Mons Ivar Mjelde, Erlend Hanstveit og Ole Bull.

 Mot dei beste på denne øya stiller IL Sandviken med Even Storheim, Håvard Ugulen, Mathias Nordlid, Martin Roska,Kristoffer Stokkeland, Morten Kvist, Endre Karlsen, Claus Simonsen, Karsten Østerbø, Jonas Strand og Magnus Sitter.

Me tek ferja over Sørfjorden kl. 19.30. og er spente på om Sandviken kan snu ein lei trend med to tap på rad.

Furubakken er ein triveleg arena med eit entusiastisk publikum. Kampen startar med bluss og allsang og eit farleg angrep av Sandviken. Etter 9 minuttar har me sett tre cornerar og mange farlege situasjonar. Etter kvart tek heimelaget over. Det vert eit voldsomt press mot Even i Sandvikenmålet. Dei har fleire 100% -sjansar og på tribuna syng dei om Piker, Vin og Sang. Vakkert på sin heilt spesielle måte.

Ostringane har taket på det heile. Berre heroisk innsats i dei bakre rekker gjer at det står 0-0 fram til det 29. minutt.

Då skjer det. Karsten slår ein flott ball i bakrommet. Magnus gjer ingen feil, rundar keeper og SANDVIKEN er i leiinga.

Heimelaget satsar veldig på innlegg frå venstre kant mot høgre stolpe. Dette skjer sju, åtte gongar og i det 35. minutt får dei ballen i nettet. 1-1.

Det går mot pause , men først har Claus ei heading etter flott innlegg frå Magnus og Morten eit skot utanfor. Men mest nøgd med uavgjort må Sandviken vera etter fyrste omgang.

I pausen er dei tre Sandviksuportarane,Lars, Sivert og underteikna einige on at her er det moro å vera på fotballkamp. Ekte entusiasme! Songar! Flagg! Og maskot!

2. omgang. Fantastisk. Den mest underhaldande omgangen eg har sett på lang tid. Og no er Sandviken gode. 45. minutt. Morten med avslutning like utanfor. 48. Claus avslutter etter flott angrep. 50. Perleangrep. Ender med at Morten puttar og Sanviken leiar for andre gong. 54. Rett og slett flott spel  av heimelaget og utligning. Spanande. Heimelaget er med på notane . Sandviken hadde redning på strek.

No er det høgt nivå og sjansar til begge lag.

Og i det 73. minutt får me sjå ein prestasjon som med gjerne hadde kjøyrd halve jorda rundt for å sjå. Innbyttar Emil Østerbø tek frispark frå 45 meter. Eit fantastisk skot. Sat klistra i vinkelen. Finaste scoringa i Noreg i år! 3-2 til Sandviken.

Me trur kampen er avgjort. No er det berre å liggja lågt og kontrollera. Kanskje kontra inn ein til. Det skjer nesten . Morten set ballen i tverrliggjaren. Men så skjer det. Heimelaget er dei som får til eit brudd. Ballen havnar hos heimelagets bestemann Tonny Tysnes og 3-3.

Etter dette kom Hawaii til Osterøy. Det var nære på at eit av laga skulle avgjera , men den svært underhaldande kampen endte altså uavgjort.

Og ein gong til. For ein 2. omgang!

Dette var som å høyra Ole Bull spela fiolin. Ikkje til å tru!!!!

Og 1. fiolonist på Sandviken sitt lag var Martin Roska. Tapte ikkje ein einaste duell!     

Arvid Ones 

Nedtur mot Vestsiden/Askøy

En grå og regntung aprildag, men på Stemmemyren får en alltid fargerike opplevelser når Sandviken spiller kamp. Denne dagen, hvor 9000 valgte å løpe Bergen maraton i tettsittende trikoter, kunne Sandviken innta tabelltopp med seier.

Fra start stilte:

Even Storheim, Håvard Ugulen, Martin Roska, Mathias Nordlid, Kristoffer Stokkeland, Skage Simonsen, Endre Karlsen, Claus Simonsen, Jonas Strand, Morten Kvist og Emil Østerbø.

Jevn åpning. Hustrig og høstlig. Likevel har de mest trofaste møtt opp for å vise at hjertet er i Sandviken. Og Vibeke Bollingberg har vorspiel til sin egen bursdag med Sandviken-kamp.

Etter et kvarter kontrer våre motstandere, og Even kan intet gjøre for å hindre 0-1. Heldigvis kvitterer våre gutter kjapt. Innøvd frispark. Langt på bakerste fra Mathias. Kristoffer stiger til værs og header ned til feinschmecker Kvist, som lekende lett besørger ballen i mål. Balanse i regnskapet. Spillet bølger fram og tilbake uten de store sjansene. Til pause med 1-1.

I pausen diskuterer de tidligere storspillerne Stein Nepstad og Øyvind Østerbø om laget i 82-sesongen kanskje var det mest slagkraftige etter 1970. Allestedsværende Britt Karlstad er uenig i dagens laguttak, mens forfatter Morten Lorentzen tenker tilbake på sin første og eneste kamp for A-laget mot Radøy i 1976. En dramatisk båttur over fjorden, men Sandviken vant, og sikret seg opprykk det året. Skal Sandviken kjempe om opprykk i 2015, bør det bli 3 poeng i dag.

Allerede 2 minutter ut i 2. omgang scorer de Manchester City-kledde strilene fra Askøy. Handlingslammelse defensivt, og dette utnytter øyfolket effektivt. Med 1-2 blir resten av omgangen et jag etter utligning. Våre spillere er tapre. De kjemper, sloss og løper. Prøver hele tiden, ingenting å si på innstillingen. Vestsidens kaptein i midtforsvaret dirigerer imidlertid sine tropper godt, og det blir ingen sjanse-bonanza. Karsten Ø og nykommeren fra Stabæk, Magnus S, kastes innpå. Vi lever i håpet. Dessverre skjer det typiske i slike oppgjør: langt oppspill, de lyseblå sin nr. 10 viser ferdigheter, og 1-3. Over og ut. Tap på hjemmebane.

Juryens diktatoriske leder, Jægerbakkens store sønn Morten Lorentzen, mannen bak klubbhymnen, har utpekt kraftpluggen Endre Karlsen til dagens Sandviken-spiller. Nærmest ham kom atletiske Martin Roska, som ikke tapte en hodeduell kampen igjennom. Speaker Sivert Ones takker dommertrio, publikum og motstandere for kampen.

Størst grunn til å smile etter 90 minutter har Vestsiden sin hjelpetrener. De med grånende hår husker nok Geir Mittet som spilte for Sandviken i perioden 1967-72. Rolv Behrens og Rune Tertnæs vet selvfølgelig dette. De to veteranene i klubben hadde ønsket seg tre poeng til våre gutter. Men som det heter i sangen: «Du kan’kje vinne hele tiden, du kan’kje unngå nederlag, men gleden blir så mye større, når du kan reise deg som et lag». Vi tror vårt unge mannskap kommer sterkt tilbake. Våre dyktige trenere, Kenneth, Bjørn, Geir André og Dagfinn, vet nok å trykke på de rette knappene i dagene som kommer.

Vi tar med oss våre vrengte og ødelagte paraplyer og forlater Stemmen. Måtte vær og poengfangst bli bedre ved neste korsvei. Arvid’en hungrer etter nye Sandviks-hurra.

Rune Nielsen