Fotballgruppen

FESTSPILL!!!!!

Det er Festspill i byen. Musikk av Tchaikovsky , Bartók, Jan Eggum og Edvard Grieg fyller luften og blander seg med en dagen derpå følelse etter litt for mange øl på nattjazzen.
Det er lørdag 6. juni . I Canada starter i dag Fotball-VM for damer og i kveld er det finale i Champions League. Og min mor fyller 84 år.

Men før det er det altså kamp mellom I.L. Sandviken og Djerv. Sportsklubben Djerv har en stolt historie. De ble stiftet 18. mai 1913 og tok faktisk en bronsemedalje i fotball i den første landsomfattende serien i 1937/1938. 
Vi vet jo at Sandviken er en klubb med flotte tradisjoner, men Djerv fra Møllaren er rett og slett et stykke stolt historie.

Mot Djerv stiller Sandviken med følgende lag: Even Storheim, Mathias Nordlid, Kristoffer Stokkeland, Emil Østerbø, Håvard Ugulen, Endre Karlsen, Morten Kvist, Tom Aasen, Claus Simonsen, Skage Simonsen og Magnus Sitter. 
Solen skinner , lagene ser heltent ut og vi er spente. Det hele er litt som Mozart sin pianokonsert nr. 21. Vakker og forventningsfull. 

Så går kampen rett inn i en rotete fase. Ingen bruk av banebredde og det er mange høye baller. Det vil seg ikke. Tankene går til Frantz Schubert sin ufullendte symfoni. Nr. 7 i H-moll. Så! I det 9. minutt er Magnus helt igjennom. Keeper Amdam ser ingen annen mulighet enn å felle han. Han er bakerste mann og skal ha rødt kort, men dommeren er i villrede og velger gult. Rett og slett feil farge på det kortet. Håkon Amdam sin far er en kollega av meg, så dette skal diskuteres til langt ut på høsten. Men Claus Simonsen vil at rett skal være rett. For Sandviken får tross alt frispark. Claus setter frisparket i mål. Nydelig i bortre hjørne.

Så faller kampen en god del i kvalitet. Det er lite festspill. Mer Titanofestivalen på Vinstra. Monotont og en smule kjedelig. Litt som åpningskonserten på årets festspill. Sandviken prøver stikkere til Magnus, men faktisk tar Djerv litt tak på midtbanen nå. Faktisk er det godt forsvarsarbeid og en strålende keeper som redder Sandviken i denne fasen av kampen. Når pausen kommer er det igjen Mozart vi har i ørene, men nå er det Requiem i D- moll som har overtatt.

2. omgang starter litt friskere. Noe mer tempo i spillet og Sandviken bruker kantene bedre. Spillerne har tydeligvis fått endel instruksjon i pausen. En god dirigent er viktig for ethvert orkester. Etter et lekkert og kjapt klikkklakkspill brenner Skage til med et skudd fra nærmere 30 meter og ballen sitter klistret i krysset. Kampens store prestasjon! En Pavarotti! Nå gir Djerv opp. Sandviken holder lekestue. Spørsmålet er nå hvor stor seieren blir. Samtidig kommer høsten til Stemmemyren. Årets sommer varte i 4,5 timer. Ikke dårlig. Resten av kampen er det Vivaldis fire årstider vi hører. Det blir kaldere og kaldere. Det som varmer er to praktfulle scoringer til av Sandviken. Den hardt arbeidende spissen Magnus Sitter får en velfortjent scoring og gledelig at Tom Aasen får til en perlescoring i sin første kamp fra start for Sandviken denne sesongen.

Dette er nok ikke den beste konserten Sandviken har spilt i år, men seier og tre poeng varmer. En jury kårer Even til dagens beste , men vi må vel også nevne brødrene Simonsen og en strålende bakre firer med en opplagt Mathias i midtforsvaret.

Og på tribunen hadde vi det hyggelig! Men det skulle vært servert portvin i kiosken. Det er tross alt festspill!!!!!  

Arvid Ones

Ingen poeng i bagasjen fra Voss

Betraktinger etter kampen ved Mathias Nordlid:

Bergen har gjennomgått en tøff uke, med besvikelser, skandaler og syndebukkerklæringer på avisenes førstesider. Rickard Norling ble i sin tid mottatt som byens nye Messias. Kanskje så vi denne uken beviset på at han virkelig var en frelser. Korsfestet som han ble i Bergenspressen, stod han rakrygget og tok på seg all skyld, selv om han antakelig kunne delt den med flere. Ser vi noen bibelhistoriske paralleller?

I Sandviken har det derimot ikke vært murring om trenerskifter og besvikelser, snarere tvert imot. Her i gården var alle lettet over at Branns ledelse ikke gjorde noen formelle forespørsler til Sandvikens trenerteam. Mest sannsynlig en stor forbigåelse. Manager Kenneth Helle kjenner nemlig Brann-systemet fra innsiden, og har flasket opp den talentfulle unge generasjonen som er i ferd med å spille seg fast inn på Brann-laget. Dessuten kan vi skilte med en tidligere Brann-legende i teamet, nemlig vår hårfagre keepertrener Geir Andre Johannesen, som garantert kunne gitt noen gode råd til de nervøse og usikre Brann-målvaktene.

Geir Andre Johannesen er forøvrig ikke bare en legende på Staddaen. Han er også kjent som en høyt aktet stjernemålvakt for Voss i tre sesonger. Hans innsats for klubben er ikke glemt. Allerede før kampstart ble han invitert på fest av noen lokale beundrere, muligens en gest for å få hans klubblojalitet satt på prøve. Heldigvis har han et hjerte som først og fremst dunker for Sandviken, og det ble senere i kampen tydelig at han hadde gjort en god jobb med Sandvikens keeper på oppvarmingen.

Sandviken har den siste tiden vært gjennom flere sterke resultater, og det var en gjeng med stor selvtillit som ankom vakre Vossevangen. De utvalgte for anledningen var: Even Storheim -Anders Austad, Mathias Nordlid, Kristoffer Stokkeland, Emil Østerbø -Sivert Ones, Morten Kvist -Karsten Østerbø, Skage Simonsen, Claus Simonsen -Jonas Strand. Sandviken hadde også en sterk innbytterbenk med den løpssterke og hardtskytende fysioterapauten Lars Markus Bekkevold, den hurtige og målfarlige reklameguruen Magnus Sitter, og det talentfulle vidunderbarnet Ulrik Kvalheim.

 Sandviken åpnet friskt med en del farlige kombinasjoner, men var noe ineffektiv på siste tredel av banen. Etterhvert tok imidlertid Voss stadig mer over, og skapte et farlig trykk. Vår solide sisteskanse, Even Storheim, var som en levende vegg, og vartet opp med flere praktredninger. Stormen ble ridd av, og lagene gikk til pause med 0-0. Det var lite å si på innsatsen, men likevel var spillergruppen ganske rådville. Vi fikk rett og slett ikke helt has på Vossaguttene. Trenerapparatet viste vei. Noen strukturelle grep ble gjort, og man begynte å sette innpå innbytterne.

Endringene gjorde at andre omgang ble en jevnspilt affære. Voss slapp ikke lengre så lett til, og Sandviken ble noe farligere. Gressmatten sugde etterhvert mye krefter ut av de unge Sandvikenguttene. I det 87. minutt skjer det fatale. En opplagt driblefant fra Voss regelrett sklir gjennom halve Sandvikenlaget, legger inn til en dårlig markert spiss, som setter breisiden til. Vår bestemann for dagen, Even Storheim, kunne lite gjøre med det velplasserte skuddet, og dermed gikk vossingene opp i føringen. Etter dette hadde ikke Sandviken krefter til å sette i gang noen skikkelig sluttspurt, og kampen ebbet ut i 1-0 til hjemmelaget. Det ble bare nesten denne gangen.

De sympatiske Vossaguttene hadde mange supportere i ryggen, men Sandviken var slettes ikke uten moralsk backup. Den trofaste støttespilleren Britt Kalstad hadde tatt turen helt til Voss for å bivåne oppgjøret, og det førte utvilsomt til at Sandviken-guttene hentet ut noen ekstra krefter. Dessverre holdt det ikke helt inn denne gangen, men det garanteres her ved at det er en svært revansjesugen gjeng som mønstrer på Stemmemyren neste helg mot det sagnomsuste laget fra Møllaren, Djerv.

 

En serieleders fall – ingen er uslåelig

På skolen lærer vi at Osterøy er Nord-Europas største innlandsøy omgitt av sjøvann. Ikke det at Mellom-Europa bugner over av store innlandsøyer. Denne sesongen har innlandsstrilene surfet gjennom 4. divisjon. Fem strake seire i serien. En kan nesten tro at ostringen, Hausviks kjendis nr. 1, Mons Ivar Mjelde, har hatt en finger med i spillet. Han er som kjent den eneste som har ledet Brann til cup og seriemesterskap de siste tiårene. Kanskje derfor han ble presset ut av Brann?  Selvpining virker å stå høyt på ønskelisten der i gården.  

Våre gutter lar seg ikke skremme av Osterøys meritter så langt i 2015. Snarere tvert imot, det motiverer til ekstra innsats. Med tro på egne ferdigheter(4-2-3-1): Even, Håvard, Kristoffer, Mathias, Emil, Skage, Endre, Karstein, Skage, Claus og Marius. Vi er på Stemmemyren 2. pinsedag 2015.

Og Sandviksguttene spiller som om de har fått en hellig ånd over seg. Det hjelper ikke at mange av de gulgrønne er høyreiste og kraftige. «Flere er 2 m høye, og de er skarpe i kantene» uttrykker en lett bekymret Sandviken-supporter. Bare keeperen er under 1.80. Merkelig nok! Men allerede etter 5-6 minutter kan vi konstatere at vi ligger langt bedre an enn i starten mot Bergen Nord i forrige runde… Sandviken tar kommandoen. Full kontroll bak, midtbanen styrer spillet og sjansene kommer.

7 min: Morten Kvist viser finesse, drar seg fri, blir så vidt stoppet. Like etter kaster Magnus seg fram og header fra kloss hold. Utrolig nok havner ballen på feil side av stengene. Øyfolket er frustrerte både på laglederbenken og ute på banen. Det protesteres på hver eneste dommeravgjørelse som går imot! «Herregud» blir etterlyst uten at det kommer noen hjelp fra oven. Unguttene fra Sandviken spiller ut sine motstandere. Akkurat slik Skytterveiens gave til Sandviken, Bjørn Simonsen, spådde før kampstart.

De røde- og hvitkledde jager som sultne ulver etter en vinter uten mat. Men i Sandviken jobber «ulvene» sammen mot målet: Bringe laget fram og opp. Ifølge den pensjonerte Brann-mester, Børge Størksen, løper spillerne «nesten like mye som han gjorde».  Det må ha vært like før tidsfristen for innlevering av travkuponger. 

Tross overlegenhet i spillet ebber de første 45 minuttene ut med 0-0. En hjemmeledelse hadde vært helt fortjent.

I hviletiden kan det tallrike publikum glede seg over at maisolen bryter igjennom skydekket og driver regnet på flukt. Vi går mot lysere tider. Terje Fredheim forteller om Hald-kampen i 76. Det var den gang alle tok tran fra Tran-Martens og ingen visste hva Internett var. Men vi var visst fornøyde likevel. Moren til Claus og Skage, Vilde Lehland, har kjørt den lange veien fra Grimstad for å se denne viktige kampen, og hun ønsker seg scoringer.

Og håpene går i oppfyllelse. Starten av 2. omgang blir nesten uvirkelig. Vi må knipe oss i armen og gni oss i øynene for å sjekke om det bare er en drøm. Et minutt ut i omgangen finter Morten Kvist hele Osterøyforvaret nesten inn i Eidsvågstunnellen. Keeper får imidlertid hælen på ballen. Karten Østerbø fanger opp returen. Han skyter. Skage endrer retningen på ballen med ryggen! 1-0!

Sandviken kjører på videre. Osterøy-spillerne ser ut som forvirrede veggelus. Kolossen med finslepen teknikk, Endre Karlsen, drar med seg ballen fra midtbanen, hælsparker til Emil til venstre. Kaptein Østerbø styrer ballen praktfullt i motsatt kryss. På trenerbenken jubles det med Jølsters nest største sønn, Kenneth Helle, i spissen. Kampen har vart i drøyt 50 minutter, og det er lutter glede i solskinnet.

2-0 er en farlig ledelse, ifølge mange fotballeksperter. Dette gjør Sandviken noe med, og forærer Osterøy en scoring 20 minutter før slutt. Like før det løper evig jaktende Jonas, «Lynet», nesten inn 3-0. «No kjem me», sier folkene fra innlandet etter reduseringen. Vi har imidlertid stoisk ro. Dessuten varter Even opp med en ypperlig en-hånds-redning. I følge keepertrener Geir Andre, Lønborgs beste spiller gjennom tidene, ligner det noe han kunne utført selv.

Noen tilskuere føler seg utrygge når Osterøy trykker på for utligning det siste kvarteret. Rasmussen vil ha «midtbanen lengre fram» og «mer hardhet i duellene». Våre gutter løfter haken og står kampen ut. En flott seier i en god kamp. Fortjent seier mot et lag som stod med fem strake seire! Det er mye talent å gripe fatt i for talentutvikler Dagfinn Fanebust fra Nedre Lynghaugen. Trenerteamet vårt har et flott utgangspunkt for resten av våren og framtiden.

Dagens jury, teatersjef og regissør Arvid Ones, og tidligere og sløyd- og sanglærer Jan Reidar Rasmussen, utpeker tekniske og hardtarbeidende Karsten Østerbø til dagens spiller. I dag kan samtlige spillere gå med hevet hode etter glimrende innsats. Krumtappen i forsvaret, Mathias Nordlid, spilte for øvrig en heroisk og stor 2. omgang.

Joda, vi finner fornøyde veien hjemover, i alle fall de med hjerte i Sandviken. Folket fra «øydne» får trøste seg med at de har Bull-huset og 15 poeng. Men 0 poeng mot Sandviken!

Jølsters største navn, maleren Nikolai Astrup, kunne nok funnet mange flotte motiver fra denne kampen. Det spørs om jølstringen kunne gjengitt Sandviksguttenes oppvisningsspill riktig. Virkeligheten vinner alltid. En må stole på egne ferdigheter og ressurser, ikke høyere makter eller ånder.  Altsåååå «et Sandvikshurra, et Sandvikshurra…»  

Dagens speaker, ordkunstner Nioklai Nordlid, lukker igjen dørene og ser fram til neste hjemmekamp, lørdag 6. juni! Og det var trangt om plassene på tribunen i dag!

Rune Nielsen

ØYVIND ØSTERBØ OG HANS VANSKELIGE KAMP MED SEG SELV

Kjersti Tysse Plätzer, Ragnar Bergheim, Erik Tysse, Ketil Hanstveit, Gisle Ellingsen og Sigurd Njerve. Hva har disse felles? Jo, alle disse har vært medlem av I.L. Norna- Salhus og  de ble norgesmestre.

Salhus! Denne stolte bygden med trikotasjefabrikk. De serverte hele Nordhordland med øl og kvinnfolk i en mannsalder. I tilegg til en mangfoldig kultur med Salhuskvintetten i spissen. Referenten forsto hvilken kvalitet denne kvintetten hadde, og laget teaterforestillingen ”Singel og Sand” for noen år siden. Og den ble svært god om jeg skal si det selv. Senere kom ”Vinskvetten”, som referenten også har jobbet med. Og i dag må vi dvele litt ved Vinskvettmedlemmet Øyvind Østerbø. Han har spilt for Sandviken . Han har spilt for Bergen Nord. Han har en sønn som har vokst opp i Bergen Nord og Salhus og som nå spiller for Sandviken. Karsten. Karsten har også en fetter som spiller for Sandviken. Emil.

Stakkars Øyvind! Begge lagene kan ikke vinne. Han prøver å være nøytral, men det går ikke. Han prøver å si til seg selv at det tross alt bare dreier seg om fotball. Men han vet jo at fotball er det viktigste av alt som er uviktig her i livet. Øyvind lider! Den venstre delen av kroppen hans holder med Sandviken som stiller med Even Storheim, Kristoffer Stokkeland, Håvard Ugulen, Mathias Nordlid, Emil Østerbø, Morten Kvist, Endre Karlsen, Karsten Østerbø, Skage Simonsen, Claus Simonsen og Magnus Sitter.

Den høyre delen av Øyvinds kropp holder med Bergen Nord, som heldigvis stiller uten Ronny Bruvik. Sandviken prøver å spille med et svært så høyt press fra start av. Det fungerer for så vidt, men Bergen Nord svarer med å kjøre vingene sine svært høyt og spiller nesten med tre spisser. De kommer stadig i overtall og i det 5. minutt spiller de ut hele Sandvikenforsvaret. 1-0. Når Bergen-Nord attpåtil får et frispark på ca. 32 meter som de sender rett i mål så ser det mørkt ut selv om sola skinner som aldri før og Øyvind forteller meg at han er Sandvikenpatriot så det holder. Og det sier han når Sandviken ligger under med 2-0 etter 8 minutters spill. Dette er en mann med ryggrad.

Sandviken fortsetter å presse høyt. Magnus får eventyrlige sjanser til å redusere. Er gjennom alene, men er uheldig i avslutningsøyeblikket.
Bergen- Nord stoler åpenbart mest på de fremste rekker. De er livsfarlige på dødballer. Det er med andre ord en svært så underholdende kamp vi ser på. Omtrent som Vinskvetten når de er på sitt beste. Så kommer altså reduseringen til Sandviken på en måte vi på tribunen ikke hadde ventet. Et frispark fra 40 meter blir slått inn i feltet av Claus, går over alle i feltet og havner i nettmaskene ved bortre stolpe. Sandviken legger nå inn et enda høyere press og dominerer nå kampen. Det er bare rett og rimelig når høyt press og et tidlig brudd fører til et lekkert skudd i mål. 2-2. Og hvem skyter? Karsten! Sønnen til Øyvind Østerbø. Øyvind er mer stolt nå enn han var på premieren på det siste showet sitt. Dette er større.

Og presset fortsetter. Begge lag vil frem på banen, og det fører til store sjanser på begge sider. Det er en lettelse for oss tilskuere når det blir pause. Vi kan slappe litt av. Øyvind og jeg prøver å snakke om andre ting enn fotball. Om scenekunst og show og annet drit. Øyvind kan fortelle meg at det var Jan Reidar Rasmussen som fikk ferjekaien i Salhus fredet i sin tid. Sandvikenfolk overalt. Men det er andre omgang vi tenker på.
Og tilskuerne holder stort sett med Sandviken. Vi har fått et lag som trekker et større og større publikum. 

Og for en 2. omgang vi får. En fantastisk spenning. Og spillere på begge lag blir også nervøse. Vi er storfornøyde når Sandviken får frispark fra 32 meter. Nå skal Emil gjenta mesterverket fra Valestrand og sende ballen i krysset. Men dessverre. Nå er det sjanserikt. Bergen- Nord igjennom i det 56. minutt . Mathias er reddende engel i siste liten. Tre cornere følger. Bergen-Nord er livsfarlige på dødballer!

Sandviken er nå gode langs bakken og til tider er det høyt nivå på pasningsspillet. Magnus er dyktig i bevegelsene og kommer stadig til avslutninger, men dette er dagen da prikken over i-en ikke skal settes. I slutten blir kampen preget av mange dødballer. Tribunen er nervebunter og får beskjed om å puste dypt så vi unngår besvimelser. Begge lag vil vinne. De er trøtte. Noen flere feilpasninger kommer. Ekspertisen hos publikum mener at det laget som greier å holde konsentrasjonen vil få inn seiersmålet. Karsten får litt problemer da tre lekre Salhusjenter tar seg en spasertur på indre bane, men ellers er konsen på topp! Og ingen vinner kampen. Og i grunnen er vi fornøyde. Topp underholdning.

Men ikke Øyvind. Han var veldig skuffet over at Sandviken ikke tok tre poeng. Men i oktober har han premiere på nytt show med Vinsketten. Det gleder vi oss til. Og så gleder vi oss til neste kamp.

Arvid Ones

 

Sandviken- Nymark, et lokaloppgjør i mai 2015

Mens Bjørnson valgte seg april, ønsker nå jeg meg «mai du skjønne, milde». Og spillet Sandviken varter opp med denne ettermiddagen, kunne komponisten av klassikeren kanskje applaudert. I de første 45 minuttene varter våre utvalgte opp med harmonisk og elegant samspill, vakre overganger, kraftfulle taklinger, balansert forsvarsspill og frydefulle avdriblinger. Presise og kjappe pasninger. Joda, Mozart ville nok nikket anerkjennende.

De som starter i våre utsøkte drakter: (4-2-3-1) Even, Kristoffer, Martin, Mathias, Emil, Endre, Morten, Karsten, Skage, Claus og Magnus.

Og som nevnt: Bortsett fra et par skremmeskudd fra de sebrastripete: Sandviken eier 1. omgang. Sjansene kommer på løpende bånd. Før ti minutter er spilt, burde Sandviken scoret tre-fire ganger. Skage, Claus, Magnus brenner 100% muligheter. Øyvind Østerbø: «Sandviken herjer utpå der».  Sandviken-spillerne har sprunget ut sammen med bjørken.

Drøyt midtveis får Sandviken endelig uttelling for finspillet. Skage slår en presis corner. Endre er ustoppelig, og han stanger inn 1-0. Kraftfullt og nådeløst. Sandviken fortsetter å trykke på. Nymarktreneren fortviler og spør sine elever: « Ka i helvete e det dokkar holder på med?». Intet svar å registrere. Konstruktive innspill fortjener svar av samme kaliber. Stadig vekk presses Nymark til feilpasninger. De stresser, mens Sandviken spiller opp.

Mot spillets gang scorer våre gjester. Utligningen kommer etter innlegg fra venstre. Even får en hånd på ballen. Dessverre havner den hos en motstander som enkelt triller inn 1-1.

Heldigvis slår vi raskt tilbake. Fem minutter senere blir tilskuerne vitne til en perle av en scoring. Claus L. Simonsen styrer et frispark fra 18 meter via stolpen og i mål. «Claus Gullfot fra Grimstad med hjerte i Sandviken» - utbasunerer dagens inspirerte speaker Nikolai Nordlid.  Mot slutten av omgangen får vi omgangens siste mulighet, men markkryperen fra Karsten blir stoppet av Nymarks keeper.

Mens folk spiser vafler og sjokoladekake kommer cupresultater tikkende inn. Flere bomber og interessante resultater, men for Sandviksfolket dreier praten seg mest om kampen på Stemmemyren. Steinar Østerbø registrerer at Emil nå bekler den samme plassen han selv hadde noen sesonger på begynnelsen av 70.tallet. Som far så sønn.

2. omgang blir en nedtur sammenlignet med festspillet før hvilen. Gradvis overtar Nymark. Heldigvis har vi stort sett kontroll, og på tribunen kommer visdomsordene: «Vi må kjempe for å vinne».  Sammen med hardtarbeidende lagkamerater rydder våre gode midtstoppere unna. Nymark får ikke de store sjansene.

Et kvarter før slutt spiller Morten nydelig vegg. Han kommer alene mot keeper. Vi «ser» ballen i mål. Men – utenfor! Vi tror knapt våre egne øyne. Nymark trykker hardere på etter dette. Spilleren med banens tynneste bein viser teknisk repertoar. Jonna’en mener han har like slanke bein, men er kanskje ikke så teknisk begavet? Nerver både på og utenfor banen mot slutten. Arne Nordlid skjelver. Blir så nervøs at han begynner å røyke igjen etter 10 års avholdenhet. Egil Bøe fisker opp en pakke sigaretter, og gir Arne den giften han higer etter.

På overtid kommer innbytter Jonas Strand alene mot keeper. Nymarks nr. 13 klipper ham ned. RØDT! Nå må vel Nymark innse at slaget er tapt. Men nei! 94 minutter – på overtid av overtiden – får spilleren med banens tynneste bein stå alene på femmeteren. Skuddet fyker mot nettmaskene. Even gjør et tigersprang. Han redder! Fantastisk! Hjertet kommer på plass. 3 poeng!

Keepertrener Geir Andre smiler lurt etter kampen: «Even burde holdt ballen. Det hadde eg gjort. Dette blir straffetrening.» Selvfølgelig bare en spøk. Vi vandrer lykkelige hjem. Lykkeligst er kanskje dagens Sandviken-spiller: Skage Simonsen, utpekt av juryen med dagens dynamiske leder, Per Martin Åsheim.

Denne maidagen ligner april, skiftende sol og regn om hverandre. Akkurat som i fotballens verden. To omganger av helt forskjellig karakter. I år er mai spesiell: To særdeles viktige jubileer: I.L. Sandviken feirer 70 år, og alle husker at nazistene kapitulerte samme år som klubben i vårt hjerte ble stiftet. Kanskje vi treffes under idrettslagets fane 17. mai?

Rune Nielsen